Dette er et av de fineste bildene jeg vet om og et av de fineste menneskene, selveste Ida. Hun er atten år i India, men først om én og én halv time er hun atten i Norge.
Ida er en underlig skapning, en skikkelig fin en som man kanskje aldri vil forstå seg på og kanskje har man heller ikke lyst til det. La oss la henne være litt mystisk. Jeg har ventet en halv evighet på dagen hun blir myndig og vi endelig begge to med egne leg kan begi oss ut på nattelivet i Baill. Og når nå denne dagen har kommet er jeg milevis unna og ikke der for å feire med henne, men sånn er det vel bare når man stikker av til et annet kontinent. Jeg ser fram til slutten av desember hvor vi treffes igjen til fjas, fanteri og blomsternasking.
Hipp, hipp, hipp hurra for deg, min kjære!
legg igjen kommentar | legg til hjertet | jungeltelegrafen | øremerk
Inne i et klaustrofobisk avlukke sitter jeg med lyden av en rusten og stoevete vifte i oerene i et forsoek paa aa faa kontakt med omverdenen. Facebook responderer kun halvveis, men mail, og forhaapentligvis ogsaa livejournal, spiller paa lag.
Internettet i leiligheten er ennaa ikke ordnet, saa inntil videre tar vi i bruk internettcafeer. Jeg satser paa aa skrive blogg til krampen tar meg naar vi faar traadloest internett og jeg kan legge ut bilder, og enn saa lenge haaper jeg at denne bloggen vil bli flittig brukt av mine samboere (og meg).
Om jeg ikke blir overkjoert naar jeg naa gaar ut og krysser gata, skal jeg la hoere fra meg.
les kommentar(er) (2) | legg igjen kommentar | legg til hjertet | jungeltelegrafen | øremerk
Monstersekken er pakka og jeg drar om to timer og tjue minutter til Oslo for å treffe kjente og kjære og fôre kroppen med nytt blekk før jeg på søndag drar til "bilær og båtær-land" på Fredskorpskurs. Etter ei knapp uke drar jeg til Inderøya og blir der ei stund. Hoho! Jeg tror livet mitt framover tilføres mer spenning og innhold, som betyr; noe å blogge om. Glæ' dåkker!
Nå må jeg pakke siste rest før nattbussen meg kaller. I dag har jeg spist to tonn kvitlauk for å unngå selskap på setet ved siden av meg. Om du skulle treffe på meg på bussen vet du nå at du bør sette deg noen rader foran eller bak meg..
Siden jeg for tiden ikke har noe kamera skal jeg her dele et bilde med dere tatt med min fantastiske mobil. Jeg har valgt å kalle bildet; "Snegle spiser most snegle".
les kommentar(er) (5) | legg igjen kommentar | legg til hjertet | jungeltelegrafen | øremerk
I kruset har jeg kakao med chili og kanel i. På cd-spilleren anno nittennittini spiller Joni Mitchell. I hodet svirrer tanker. I magen ligger spente forventninger. Og på to do-lista står følgende:
Ringe vaksinasjonskontoret
Bestill legetime
Forhåndsstemme
Kjøpe nytt kamera
Bestille tatoveringstime
Se etter ekstern harddisk
Rydde og vaske hus
Tegne reiseforsikring
Betale regninger
Vaske klær (Du har INGEN rene truser, Siri!)
Jeg skulle ønske to do-lista inneholdt litt færre ting som krever penger og tid. Lønna kommer om to dager og den er mer eller mindre brukt opp før jeg i hele tatt har fått den. Hadde ikke to do-lista vært bedre om den så slik ut?:
Spandere middag på en venn med pengene du vant i Lotto
Danse til langt på natt
Hente elskeren (Naveen Andrews til opplysning) på flyplassen og ta ham med på hyttetur
Ha sex med elskeren på en blomstereng
Drikke vin
Spise dessert til frokost
Nattbade hver kveld rundt midnatt
legg igjen kommentar | legg til hjertet | jungeltelegrafen | øremerk
Kjøkkenet stinker fisk, dog det kan hende det kun er i nesa mi at lukten har satt seg fast og nekter å slippe taket. Jeg har renska fisk, skrella poteter, skjært løk så tårene spruta og bannet som en ramsalta nordlending i mer enn tre timer. Hvorfor? Jo, fordi jeg har invitert til middagselskap. Bacalaoselskap, en festlighet på linje med en bursdagsfeirings festligheter.
 What if every day was a birthday party, drinking and dancing to Katzenjammer.
legg igjen kommentar | legg til hjertet | jungeltelegrafen | øremerk
|
![[info]](http://l-stat.livejournal.com/img/userinfo.gif){kind=small}
